Døves Tidsskrift, nr 7-2006, side 8 og 9

Døves Konvoi 2006

11 båter med døve førere opplevde en fantastisk kanaltur i Dalsland, Sverige i sommer. Ideen om en felles ferietur, «Døves Konvoi 2006» ble unnfanget under en båtmesse i fjor. Først tok vi ikke ideen helt på alvor, men etter hvert ble det virkelig interesse for det. Turen startet i Halden 9.juli, hvor det også ble tid til liten sightseeing på Fredriksten Festning. Til sammen deltok 43, fordelt på 21 voksne og 22 barn. 

Oppladning i Halden

Til stor overraskelse fant vi enhånds alfabetet stavet i «Freedom Fighter» inngravert på en diger metalldings med glasskuppel over seg på en kunstutstilling i Halden. Om kvelden samlet alle seg i Bryggepuben og så på VM-finalen mellom Frankrike-Italia. Der ble det en hyggelig stemning.

På forhånd hadde vi 10. juli bestilt båtfrakt fra Halden til Nössemark, som ligger ca 30 km inn i Sverige. En etter en ble alle båtene heist opp på lastebil, fraktet over og sjøsatt igjen i innsjøen Stora Le. Derfra startet den første etappen på vår eventyrlige kanaltur.

Dalslandskanalen

Byggingen av Dalslandskanalen startet tidlig i 1850 årene og ble ferdig rundt 1868. Vi lot oss imponere over hvordan kanalen er bygget opp og fungerer.  Det er alltid spennende og moro å kjøre gjennom en sluse. En sluse er altså en binge fylt med vann som regulerer vannivået ned eller opp. I eldre sluser er det tyngdekraften som gjør jobben, mens det er elektriske turbiner som pumper ut/inn vann i større og moderne sluser.

Dalslandskanalen er kjempelang, og strekker seg til hele 254 km, men vi båtfolk foretrekker å si nautiske mil. En nautisk mil er 1852 meter. Med start i Oslo/Vestfold/ Telemark tilbakela de fleste båtene på turen rundt 380-460 nautiske mil.. I Dalslandkanalen var snittfarten 3-4 knop, altså under 10 kilometer i timen, inkludert all ventetiden med kø foran slusene og selve gangtiden gjennom slusene. I Håverud var det lengst ventetid på grunn av tidsbegrensninger, og at turist-passasjerbåter ble prioritert først. Men det affiserte oss ikke så mye. Vi koste oss med Akvedukten, som er en båtbro over en elv, og en av Sveriges største turistattraksjoner. Å kjøre gjennom slusene er en opplevelse i seg selv, spesielt Akvedukten i Håverud var utrolig.  Det var mange turister som omkranset Akvedukten for å i akta båtenes ferd over broen.

Angrepet av gjedde

En annen opplevelse med turen var fisket. Fra brygga ble det en meget spesielt napp og overraskelsen var stor da ca 1m lang gjedde, så fryktinngytende ut ble trukket til overflaten. Den nesten angrep en av gutta, ved å forsøke å bite fingrene hans. Gjedda ble tilslutt for lur for oss og slapp unna. Ja, det var litt surt å miste en sværing. Ved Nössemark kunne vi tydelig skimte svære ørret i det klare vannet rett ved båten, men de ville ikke bite på krokene vi la ut. Tydeligvis må det spesiell agn til får å få de til å bite på!  

Naturen i Dalsland er også fantastisk. Det rene vannet, som faktisk kan drikkes og stillheten, som var en stor kontrast i forhold til båtlivet vi er vant til i Oslofjorden. I Dalsland kan man finne sin egen øy og ha den for seg selv. Å få frisk luft 24 timer døgnet i 17 dager føltes som om vi har fått nok luft for et helt år!

Imponerende gjestehavner

Alle gjestehavnene vi var innom imponerte oss med høy standard.  Sverige har satset stort på turisme og derfor prioritert miljøsatsingen riktig. Ikke så rart at Sverige har hele 103 havner som er merket med Blått Flagg, som er en internasjonal miljøsertifiseringsordning for strender og marinaer. Brukerne av en strand eller marina som er sertifisert med Blått Flagg skal være trygge på at standarden som gjelder miljø, sikkerhet, service og vannkvalitet er på et høyt nivå og i henhold til strenge krav. En skal enkelt kunne orientere seg om hvilke fasiliteter stranden eller marinaen har, og hvor disse befinner seg på området. Dessverre er det bare fire havner i Norge som kvalifiserer til denne utmerkelsen.

Små uhell må en regne med

Det ligger alltid en risiko å dra ut på en slik lang båtferd, og små uhell og uforutsette hendelser må man regne med.  Noen av oss var uheldig med blant annet fall gjennom usikret bom, ved bryggefortøying på sidene, en båt grunnstøtte på et skjær og måtte løftes av, mens andre fikk tau fast i propell, tett bensinfilter, flatt batteri, vann inn i eksosrøret, rød instrument-varsellampe lyste kontinuerlig, som indikerte varm motor. En stressa slusevakt som glemte å lukke sluseporten skikkelig Klart disse hendelsene gjorde oss båteiere nervøse. Men heldigvis medførte disse uhellene ingen stor fare, og det meste fikset vi på egenhånd.

En liten bagatellmessig klage fra en sur svensk dame førte til at den svenske polisen kom(!), til stor overraskelse på alle. Polisen var hyggelig og forståelig, de var både enig og uenig i saken vi presenterte, men bestemte seg for ikke å gripe inn og arrestere alle J.  De lot oss fortsette med det vi hadde begynt med. Foranledningen var at vi fortøyet mot en umerket brygge m/ badeplass.  Der var heller ingen forbudskilt mot fortøying, og dessuten var det plakat som fortalte at området er åpent for allmennheten iflg friluftsloven, bl.a. ilandstigning. Vi valgte av hensyn til den sure damen likevel å flytte oss et stykke unna. Etterpå kunne vi bare mimre om denne historien.

Svenske fikk hakeslepp

En døv svenske fikk hakeslepp da han så hvor mange norske døvebåter som invaderte Sverige ved Nössemark! Et annet hyggelig gjensyn fikk vi med Kjell Tore Åsheim, nordmann bosatt i Gøteborg med svensk kone og barn. De satt på en benk ved vannkanten like før Trollhätten-slusene for å beskue den lange kolonnen med døvebåter. De fulgte etter konvoien med bil og stoppet alle de stedene vi oppholdt oss på veien til Gøteborg. 

I det vi seilte nedover Göta Älv på vei til Gøteborg, ble vi mektig imponert over de fire enorme Trollhätte-slusene, som var 90 m lange, 14 m brede og hele 32 m høye. Slusene var moderne og styres og overvåkes elektronisk med flere kameraer. De elektriske turbinene pumper ut og inn vann i enorme mengder og trafikken gikk veldig raskt.  Hver sluse rommer hele 20 000 m³ vann, hvilket tilsvarer vannflytent i elven under 20 sekunder.

Göteborg var reisen endepunkt. Etter det reiste noen hjem. Flere reiste videre på egenhånd, de ville forlenge ferien og utforske nye steder, mens andre igjen fikk et ufrivillig ekstra opphold på grunn av motortrøbbel.  Båtkonvoien har vært en eventyrlig begivenhet og alle deltakerne har fått en minnet for livet.  Neste år planlegger vi et stort båttreff i Kristiansand – ”Verdens største” båtreff for døve?

JON A. VIK